• Hverdagssirkus

Omsorgssvikt? Seriøst?

Jeg løp heseblesende til trikken i dag. Grytidlig fordi jeg skulle fasilitere en workshop. Sulten gnagde i magen fordi jeg jobbet til klokken 23 i går og spist for lite. Etter å smurt seks matpakker, slengt på noe sminke og pakket vesken ble det ingen tid til frokost.


Med et nødskrik rakk jeg trikken. Jeg deiser ned på setet og sveiper meg inn på Aftenposten. Artikkelen som møter meg handler om karrierekvinner og omsorgssvikt. Cecilie Asker skriver med skarp og stødig penn et tilsvar til NRK´s artikkel hvor psykolog Eystein Victor Våpenstad beskriver det han kaller "overklassens omsorgssvikt".


Altså, hadde jeg hatt kaffe med meg hadde jeg satt den i vrangstrupen der jeg satt på en ganske fullstappet 12-trikk klokken 0715. Trikken var full av unge, gamle, kvinner og menn. Og sikkert noen som ikke identifiserer seg med noen av de nevnte beskrivelser. Det var helt garantert både kvinner og menn på trikken som skulle rekke jobben. Som hadde reist hjemmenfra uten å rekke å smøre matpakker, kanskje mens barna fremdeles sov og som kanskje ikke rekker hjem til legging. Jeg ser alle disse menneskene på trikken, med røde roser i kinnene og veske over skulderen møter og leser om hvordan NRK Ytring har printet en artikkel som påstår at Anita Krohn Traaseth oppfordrer til omsorgssvikt når hun skriver at foreldre deler på ansvaret og at barna av og til går for "lut og kaldt vann". Er det grensesprengende?? Rekk opp hånden de som ikke kjenner seg igjen i det?





For det er ikke sånn at det kun er mammaer som skal smøre matpakker, vaske klær, hente og levere barn og lage middag, er det vel? Eller har jeg misforstått?


Akkurat denne dagen hadde jeg faktisk laget matpakkene hjemme. Egentlig helt tilfeldig. For hos oss er den som er ferdig først ansvarlig for matpakkene. Mamma eller pappa. Spiller det noen rolle? Hva hvis barna hadde det laget de selv? De gjør det innimellom. Fordi de har lyst. Det funker. De har lært at i matboksen er det 2 skiver eller 2 knekkebrød. Litt oppskåret frukt og noen skiver agurk eller en gulrot. Vi deler på ansvaret. ALT ansvaret. Barna tar sin del.


Fredager hjelper barna til å vaske huset. Faktisk har 6-åringen vasket badet flere uker på rad. De Må hjelpe til, men får være med å bestemme hvilke oppgaver de har lyst til. At de smører sine egne matpakker og hjelper til i huset. Er det omsorgssvikt? Seriøst? Da har jeg virkelig misforstått min rolle som forelder (eller - jeg bør kanskje si som mamma, for det er tydeligvis egne regler for mammaer og pappaer...).


Jeg trodde det å lære barna elementære huslige oppgaver var viktig jeg. Jeg trodde vi i 2019 var ferdig med mamma-shaming og curlig-oppmuntring. Jeg trodde faktisk vi var enige om at det er lurt å hjelpe barna å bli fornuftige, selvgående mennesker istedenfor å sy puter under armene. Jeg trodde vi var nesten i land med å diskutere om far er like god omsorgsperson som mor.




Kjære samfunn. Vi lever i 2019. Kvinner jobber. Hurra! Det betyr at vi ikke bare har ambisjoner for våre barn - men også for oss selv. Hurra! Det betyr at vi ikke alltid er hjemme når barna går på skolen, eller når de kommer hjem. Det betyr kanskje at vi har nattevakt og går glipp av en juleforestilling. Eller at vi er på et ledermøte i en annen by eller et annet land og ikke ser barna på tre dager. Omsorgssvikt? Seriøst???


Finnes det en bok for hva mammaer har lov til å jobbe med og ikke? Er det ok med karriere hvis vi lager matpakke? Er det ok med karriere kun hvis vi kan melde "kan" på alle juleavslutninger, vennegrupper, fotballkamper og halloween-feiringer? Er det ok med karriere i det hele tatt? Eller skal vi helst være hjemmeværende, med rødrutete forkle på kjøkkenet og servere nybakt brød med hjemmelaget geitost når barna kommer hjem fra skolen?


Eller kan vi velge? Karriere hvis det er riktig, hjemmeværende hvis det er riktig, noe midt i mellom hvis det er riktig. Ja, uten at det skal diskuteres hverken barnevern eller omsorgssvikt. Ovenfor de barna som virkelig opplever omsorgssvikt synes jeg det er rett og slett litt dårlig gjort å slite ut det ordet fordi noen bedrevitere mener det er feil valg å ha to arbeidene foreldre som også er ambisiøse på egne vegne.


Kan vi være så snill å være enige om at omsorgssvikt er utrolig alvorlig og helt forferdelig for de det rammer. At mor ikke lager matpakke eller har en krevende jobb er ikke pr definisjon noen av delene.


Nei, kjære 2019 la oss heie på mammaer og pappaer som gjør så godt de kan. Som gjør sitt aller beste for å være gode rollemodeller for barna sine. La oss heie på alle foreldre som viser barna at det er mulig å ha en jobb du elsker, som krever mye OG være en god forelder på en gang.


Ta vare på deg selv og de du er glad i. Håper du står trygt i ditt valg - karriere eller ikke!


Til neste gang,

Marte

XoX


Vil du ha mer hverdagssirkus? Følg meg gjerne på Instagram, Facebook eller blogg


PS: Jeg lovet at jeg skulle skrive om gode spørsmål i dag. Så dukket denne saken opp og jeg kunne ikke la det ligge. Jeg lover. Artikkel om gode spørsmål kommer snart!

JOIN OUR MAILING LIST

© 2019 by AnneBrith Magazine