JOIN OUR MAILING LIST

© 2019 by AnneBrith Magazine 

  • Hverdagssirkus

Klarer vi være rausere?

Det er et nytt år, og mange av oss er opptatt av å se fremover. Lage planer for 2020, sette oss mål og intensjoner. Love bot og bedring gjennom mer trening, sunnere mat og effektivisering av livet. Vi ønsker alle å gjøre små og store ting for å få en litt bedre hverdag.


Jeg heier på det, sånn skikkelig. Vi er vår egen lykkes smed, og ingen andre enn oss selv kan gjøre noe med eget liv og egen lykke. Så den jobben må vi klare helt selv. Og de aller fleste av oss har både ressursene, kunnskapen og tilgangen til informasjon for å få det til. Det er kanskje motivasjonen eller innsatsviljen det skorter på for mange.



Likevel er det et mål som jeg synes ruver langt over de typiske målene vi setter oss ved årets start. Nemlig omsorg for vår egen mentale helse og omsorg for de rundt oss. For det er vanskelig å skrive en artikkel nå, uten å berøre det tema som har fått hele Norge til å tørke tårer den siste tiden.


Det er trist at det må et tragisk dødsfall som rammer hele landet til for å minne Norge på dette. Det er hjerteskjærende at det må en sørgende 16-åring til for å fortelle oss at det finnes håp, og at uansett hvor tungt livet er så finnes det hjelp. At uansett hvor vanskelig ting er, så vil du etterlate et tomrom. Et savn og sorg for at du er borte.


Regjeringen har lovet å kartlegge. Men, det er ikke kartlegging vi trenger. Vi trenger behandlingsplasser og kanskje mest av alt et varmere samfunn. Og det siste, det starter med oss. Akkurat som når jeg coacher , så sier jeg: vi kan ikke endre alle andre, vi kan bare endre oss selv. Det føles ganske riktig her også. Ja, vi må stå på kravene og få regjeringen til å steppe opp til de grader, men vi må også sørge for at vi gjør det vi kan for å påvirke og gjøre samfunnet varmere og rausere.


Denne julen var det så mange frivillige som meldte seg for å bidra til en bedre jul at det ikke var rom for alle sammen. På Finn florerte det av familier som ville invitere ensomme eller vanskeligstilte på julefeiring. Det er helt rørende, og jeg blir stolt av samfunnet vi lever i. Vi gjør allerede så mye! Men når over 600 tar sitt liv hvert år har vi fremdeles en vei å gå.


Og det er der vi er tilbake til hva kan JEG gjøre. Vi må se hverandre, stille spørsmål, være rause og akspetere ulikheter i valg, verdier og væremåte. Vi må respektere hverandre og heie frem de som tør være mer fargerike enn oss selv.


Mange er heldige og har en flokk de kan gå til når ting er vanskelig. Bruk den! Eller ring mental helse sin hjelpetelefon 116 123! Det finnes hjelp!!

Vi MÅ huske på at alle kjemper en kamp du ikke vet noe om! - vær raus! Det har kanskje blitt en klisje, men igjen og igjen viser det seg at det er en grunn til det. For det er realiteten, vi vet ikke alltid hva som ligger bak fasaden. Hva som skjer inne kroppene og hodene til de rundt oss. Vi må ikke dømme!!


På samme måte må vi ikke dømme oss selv. Om du feiler på matplanen, eller mislykkes med en oppgave på jobb...ikke snakk deg selv ned. Hei på deg selv for at du forsøker. Tenk at det kommer flere sjanser. Du er god nok - og det er de rundt deg og. Vi gjør så godt vi kan med de forutsetninger og ressurser vi har. Og mer enn det går ikke!


Så la det bli ukens oppfordring. Vær raus med deg selv og andre (og da snakker jeg ikke om materiell raushet). Vær tilstede, ta deg tid til å stille noen spørsmål og vis at du bryr deg. Og har du det vanskelig - be om hjelp. Det er styrke - ikke svakhet! For hvem vet hvilken forskjell en samtale, et smil eller en klem kan gjøre?


Så, fra bunnen av mitt hjerte til ditt - ta vare på deg selv og de du er glad i!!


Til neste gang,

Marte

XoX


Vil du ha mer hverdagssirkus? Følg meg gjerne på Instagram, Facebook eller blogg