JOIN OUR MAILING LIST

© 2019 by AnneBrith Magazine 

  • Hverdagssirkus

Har du tid til å la vær?

10.oktober er det verdensdagen for psykisk helse. Tema i år treffer meg midt i hjertet. "GI TID". Det har sikkert noe med alderen å gjøre, men også samfunnet generelt. Tidsklemma, tidspresset, tidsjaget. Vi sliter oss helt ut.


Har du lagt merke til at når du møter noen du kjenner på butikken, i barnehagen eller på gata og spør høflig hvordan det går, så svarer sikkert 9 av 10: "Det er hektisk !". Tid har blitt en mangelvare for de fleste av oss.


Faktisk ser jeg i næringslivet at lønnsforhandlinger like ofte hander om mer ferie, fridager og fleksitid fremfor penger og bonus.


Sånn rent bortsett fra at følelsen av mangel på tid leder til stress og dårlig samvittighet (og det skal vi jo droppe denne uken...les ukens mål her) som ikke er bra for helsa, så gjør det at det er vanskelig å finne tid til mange av de tingene som virkelig betyr noe. Besøke en bestemor eller pappa, ta en lunsj med en venn som kanskje har det tøft. Vi rekker kanskje ikke ta den telefonen vi har så lyst til for å høre hvordan det går med noen vi er glad i. Og kanskje nedprioriterer vi å sette oss med en bok eller magasin og en kopp te, fylle badekaret og hvertfall dropper vi å bare sitte i stillhet!




I stedet hesebleser vi fra sted til sted, mellom jobb, aktiviteter og middagslaging. Uten å være tilstede. Uten at hodet nødvendigvis er på plass til å fange opp signalene fra poden som ikke blir sagt, men som vises i øyne eller kroppspråk. Uten å kjenne på hva egen kropp prøver å fortelle oss at den trenger - kanskje før det er for sent.


Det ligger mye sannhet i sitatet "alle disse dagene, lite visste jeg at de var selve livet". Så vidt jeg vet har vi bare dette ene livet, og da bør det jo også nytes. Ikke bare på lørdagene, men hele uken. Det er jo faktisk sånn at vi alle får utdelt de samme 24 timene hver eneste dag. Akkurat der er livet ganske rettferdig. Hvordan vi fyller de er opp til oss. Det som er helt sikkert, er at det vi sier til oss selv og det vi tenker har større innvirkning på hvordan vi har det enn mange vet. Derfor skriver jeg følelsen av mangel på tid. For det er opp til oss hvordan vi puster med magen og tar en ting av gangen, eller kaver oss opp uten å rekke noe mer av den grunn.


Alt det jeg skriver om her handler i bunn og grunn om å ta vare på egen psykisk helse. Jeg har ikke engang begynt å skrive om de som faktisk har det ordentlig vondt. De som sliter med sin psykiske helse. Heldigvis er det mange tøffe sjeler der ute som deler raust av sine smerter og utfordringer. Likevel er det sånn at de fleste av oss mister noen vi kjenner, er glad i eller som står oss nær til mangelen på nettop god psykisk helse i løpet av livet. Vi må ta psykisk helse på alvor.


Så når året tematikk handler om å gi tid, både til oss selv og de rundt oss, tenker jeg at det er så fint. Kanskje det minner oss på å nettopp ta den telefonen, stikke innom, gå på kino eller invitere noen på en hverdagsmiddag. Eller i hvertfall legge bort telefon når du du er sammen med andre, sånn at du faktisk kan være tilstede med hodet også - ikke bare kroppen. Tid handler minst like mye om tilstedeværelse som antall timer. Som med så mye annet er kvalitet gjerne bedre enn kvantitet. Det er ikke alltid så mye som skal til. Tilstedeværelse, det er det som skal til. Har vi egentlig tid til å la vær?


Ta vare på deg selv og de du er glad i.


Til neste gang,

Marte XoX




1 comment