JOIN OUR MAILING LIST

© 2019 by AnneBrith Magazine 

  • Hverdagssirkus

Er du helt dust eller?

Ikke du altså! Du er ikke dust. Men du har sikkert hørt det likevel. Eller liknende varianter av det. Dust, drittkjerring, hurpe....Ganske lite koselig og egentlig ganske intetsigende selv om det ligger mye krutt og kraft i de ordene.


Eller, det er kanskje ikke så ofte vi hører sånne ting rett i fleisen - av andre enn våre aller nærmeste. Hvertfall når det kommer fra poden klarer jeg ta det med en klype salt. Men hva er greia med å bruke sånne ord? Er det hersketeknikk? Er det sjalusi? Misunnelse? Avsky?


Generelt foregår det mye drittslenging i dagens samfunn. Lite konstruktivt. Hvorfor gjør vi det? Jeg har to teorier om hvorfor det er sånn:


1) Vi løfter oss selv opp ved å snakke andre ned. Det må vi bare slutte med. dermed basta.


2) Vi er ikke gode på tilbakemeldinger. Vi sliter med å ta i mot og dermed også med å gi. Det er lettere å si det vi mener bak ryggen på noen enn å gi konstruktive tilbakemeldinger face to face.


For tilbakemeldinger kan gis på en måte som gjør de konstruktive, helt uten å være sårende, støtende eller nedlatende. Og helt ærlig, vi trenger alle tilbakemeldinger. Det gjør oss bedre, får oss fremover og gir oss mulighet til å tilpasse oss. Kanskje viktigst av alt - får vi gode, konstruktive tilbakemeldinger er det lettere å velge om vi skal ta de til oss eller ikke.



På skolen lærer de om giraff-språk og ulve-språk. Giraff språket handler om å snakke fra et "jeg-perspektiv". Ulve-språket er mer angripende. Ganske smart egentlig. For når vi gir en tilbakemelding utifra et jeg perspektiv er det lettere for mottaker å ta i mot, forstå innhold og ta det til seg. Istedenfor å bli sint og gå i forsvar. For det er mye hyggeligere å høre "når du er så kort i svarene dine opplever jeg at du er sint" istedenfor "hvorfor er du så sint a?".


Når vi mestrer å gi denne type tilbakemeldinger til barna, ektefellen og nære venner, blir det lettere å gi tilbakemeldinger til kolleger, venner og andre. For da handler det plutselig mer om deg, og ikke de. Plutselig er det ikke kritikk. Det er konstruktivt og kommer fra et godt sted.


Og når du selv har blitt god på å gi tilbakemelding, er det også lettere å ta imot. For du vet, når du gir tilbakemelding og mener godt, vil du automatisk tenke at de som gir deg tilbakemelding også mener godt. Det ligger i vår natur å speile vår egen oppførsel og tanker i andre.


Og husk, uansett hva slags tilbakemelding du får, så kan du selv velge om du skal ta det til deg, om du skal gjøre noe med det, eller om du skal kaste det i den mentale søppelkassen. Jeg bruker ofte eksempelet med barn. De kaller hverandre mye rart. Når barn krangler, gråter og sier "han kalte meg en bæsj", kan vi voksne spørre: "er du en bæsj?" Som oftes (!!!) er svaret på det nei. Da kan vi ha den gode samtalen om at da kan du velge og ikke bry deg, for du vet det er tull - det er bare ord. De kan ikke gjøre deg noe om du ikke lar de påvirke deg. Og dere, selv om vi voksne stort sett ikke kaller hverandre sånne ting, så gjelder samme huskeregel for oss: Du velger selv hva du bryr deg om. ord er bare ord til vi selv gir de en mening.


Å øve på å gi og få tilbakemelding er kanskje vanskelig, men det er jammen verdt det. Hvis alle gjør det, så kanskje vi får litt mindre drittslenging, baksnakking og krenking. For hvis vi har klart å si ifra om noe som er ugreit rett til den det gjelder, så mister vi også motivasjonen til å legge på dobbelt bak ryggen på vedkommende.


For innerst inne ønsker vi vel alle et varmere, rausere samfunn hvor vi kan heie hverandre frem?? Og husk - for all "ris" trengs minst syv "ros"!! Så, fra nå av er det bare å la det strømme av kjærlighet!!


Med det ønsker jeg dere alle en god kveld.


Ta vare på deg selv og de du er glad i.


Til neste gang,

Marte

XoX


Vil du ha mer hverdagssirkus? Følg meg gjerne på Instagram, Facebook eller blogg