Kjære Dagbok

Hver gang jeg kjenner lukten av kanel, tenker jeg på en mamma som ville at du skulle føle deg hjemme.

Ikke nødvendigvis perfekt. Ikke stille, ryddig eller Pinterest-vennlig. Men hjemme.

Med skolesekker slengt i inngangspartiet, skitne fotballsokker, sløyfer til cheerleadingen, og et kjøkken som alltid luktet litt mer som en bolledeig enn en lavendelvask.

Jeg husker alle timene i bilen – til treninger, kamper og oppvisninger. Jeg kunne sikkert kjørt til Lørenskog med bind for øynene, bare basert på hvor mange ganger vi har kjørt tur-retur hallen.

Og jeg husker gull – både i NM og EM. Men mest av alt husker jeg smulene på benken når dere kom hjem og tok “bare én til” før dere løp videre.

For selv om jeg ofte var alene med fire unger og en konstant tom matboks, prøvde jeg. Prøvde å skape noe som holdt dere oppe i hverdagen. Og noe dere kanskje ville huske.

Kanelduft var aldri tilfeldig.

Det var et tegn på at mamma hadde en ledig time – og brukte den på dere.

Jeg visste tidlig at jeg ikke alltid kunne gi dere alt – ikke de dyreste tingene eller mest organiserte dagene. Men jeg håpet at jeg kunne gi dere: trygghet, omsorg og et øyeblikk ro i alt det travle

Et spisebord som alltid hadde plass, også når alt annet var fullt. Et hjem dere kunne lengte litt tilbake til, når dere en dag flyttet ut og ja – den dagen kom.

Jeg så dere dra. Først én, så en til, og så… så mange rom som plutselig ble for stille. Det gjorde vondt. Men det gjorde meg også stolt. For dere bar med dere noe – en retning, en driv, en styrke.

Dere er fremdeles nære, bare ikke så ofte mer. Og det er sånn det skal være. Men vet dere hva? Når jeg savner dere litt ekstra, setter jeg en deig. Og når lukten av kanel fyller huset, er det akkurat som om dere er her et lite øyeblikk igjen.

Så her er noen tips fra mamma:

Bruk ekte smør. I boller og i livet.

Ikke vær redd for å feile. Noe blir alltid svidd.

Husk å doble oppskriften. Også i kjærligheten.

Strø kanel og sukker med raushet. På deigen – og på menneskene rundt deg.

Sett på musikk mens du baker. For da blir ikke stresset like høyt som volumet.

God klem!

Denne serien, Bak duftens kraft, skriver jeg først og fremst til barna mine, så de kan ha noe å holde i – når livet går fort, når ting blir vanskelig, eller bare når de savner stemmen min. Små ord fra mamma.

Små påminnelser om kjærlighet, råd de ikke visste at de trengte, og minner de kanskje har glemt.

Og om du som leser ikke er ett av mine barn, så håper jeg likevel at du finner noe her – en følelse, et smil, eller bare vissheten om at det finnes varme i det hverdagslige.