Sjokket!

Det er over 2 måneder siden nå.

Det var et stort sjokk for meg. Enda klarer jeg ikke forstå. Men jeg har skjønt at jeg må akseptere at ting ble som de ble og at jeg må komme meg videre.

Etter mange uker begynte mine venner å fortelle meg at jeg måtte komme meg ut. Du må få en ny inn i livet ditt slik at du glemmer. Hva om jeg ikke ønsker å glemme? Bare gi det hele en plass. En fin plass. Tross tankene om at alt var basert på løgn.

Når du er i sjokk begynner du å tvile på så mye. tanker som: Hva var virkelig? Hva var ekte? Selv om tankene langtfra er reelle, så tenker man det verste fordi man selv leter etter svar. Men det hjelper lite.

Mange ville begynt å analysere hva som gikk galt, eller når det gikk galt. For sånt skjer jo ikke bare over natten. Det kommer en følelse snikende, som sier: Hei, dette kjennes ikke riktig. Og den følelsen kommer som regel lenge, lenge før man setter en strek.

It takes two to tango.

Et forhold må pleies av to. Det må vannes og stelles.

Jeg husker jeg alltid sa: Det er alltid en som elsker mest.

Slik ser jeg på forhold fremdeles, og det har jeg gjort helt siden mitt første forhold. En elsker mest, enten om det er i en periode eller hele tiden. Det er alltid en som elsker «mest». Jeg mener i alle fall det. Og for å prøve å forklare deg som kanskje ikke forstår hva jeg mener så tror jeg at kjærligheten næres av den ene mer enn av den andre. En legger inn mer «aksjer» enn den andre.

Forhåpentligvis i et balansert forhold så gis næringen om hverandre. Slik at det blir en slags balansegang. Men skjer ikke dette, og balansen bikker over, så er det selvsagt et faretegn for forholdet.

Jeg ville alltid være den som elsket mest. Jeg vet ikke hvorfor. Kan det være noe inni meg som gjør at jeg liker å være den personen?

Å finne ut at man ikke er kompatible er så tungt.

Jeg visste det innerst inne allerede før sommeren. Men jeg lyttet ikke til min indre stemme.

Jeg hadde kanskje ikke forventet å få så mange spørsmål om dette på premierefesten til 4 stjerners middag, sist torsdag. At alle journalistene kun ville vite om hvordan det gikk etter bruddet, var jeg ikke forberedt på. Men jeg svarte så godt og ærlig jeg kunne. Det har vært en tung tid.

Å snakke om det gjorde også at spørsmålene fra dere dukket opp igjen. Og at marerittene startet på. Men som alt annet i livet er dette en prosess. Jeg stoler på at jeg kommer styrket ut av den.

Gode klemmer!

Skriv en kommentar